Det er pussig hvordan ting endrer på seg. Hvordan tanker og følelser plutselig slår seg helt om sånn at du blir usikker på om du skar en grimase eller ikke--hva om den blir der for resten av livet ditt? Du tenkte du visste hva som var nord og hva som var sør--det er jo tross alt bare å se på kompasset!--men så viser det seg at du tok helt feil! På en eller annen måte. Når du ser deg tilbake er alt forandret og ingenting det samme, selv om det virket som om hver dag var relativt lik den forrige.

Ei heller er jeg flink på blogging, innser jeg nå! Skriver litt her, litt der, og så sier jeg til meg selv at jeg skal gjøre det skikkelig, lære meg å kode, wordpress, bladibla!

Meg i New York våren i 2014, med Frog King Kwok som er Kinas første dokumenterte performancekunstner, fant jeg nettopp ut! Wow. Kult.

Så saken er at jeg snart er ferdig på skolen, og 4 år som det SNART har vært, for en bachelorgrad, har på en måte gått fort og på mange måter veldig sakte. Her er noen ting jeg tenker på:

- Jeg har vært misfornøyd i store deler av oppholdet mitt i Chicago, eller snarere, jeg har aldri følt meg som hjemme er. Er dette min feil? Kanskje. Men jeg er også lei av å hele tiden skylde på meg selv som ikke klarer å tilpasse meg. Semesteret jeg tilbrakte i New York var det beste i hele bachelograden min, og det har overbevist meg om at miljøet jeg er i er utrolig viktig. Det er klart jeg kan endre på innstillingen min, men jeg kan OGSÅ endre på hvor jeg befinner meg! Så etter dette semesteret stikker jeg! For godt, tror jeg, fra Chicago! Hasta la vista, baby, du er ikke byen for meg! Ingen av mine barn skal vokse opp i deg, jeg skal ikke utsette dem for ekstreme skiller på bakgrunn av hudfarge eller gammel overindustrialisert by hvor jeg må reise min. 1 time for å se vennene mine eller spille capoeira angola! Jeg vil til et mindre sted! Natur! Andre språk enn engelsk! Oversiktlighet! Penger til kunstnere! En følelse av fellesskap!

- Visumet mitt utgår i slutten av mai, og før det har jeg et par uker ledig. Kanskje jeg tar toget til San Fransisco (52 timer hver vei, himmel og hav for et stort land!) eller sykler med telt et par uker for å utforske bredden av Michiganvannet? Vi får se. Det blir farvel til Statene for denne gang.

- Etter at alt er klappet og klart, leiligheten pakket og flyturen til Norge bestått har jeg INGEN anelse om hva jeg skal gjøre, bortsett fra å muligens reise med en venninne (som jeg ikke vil fortelle om ennå). Jeg har tenkt på å få meg en jobb og så forsøke å leve som en vanlig person med jobb og bittesmå ansvar og sikkert være nederst på rangstigen en stund. Tidligere tenkte jeg at jeg skulle søke på residenser og stipend og prosjekter osv osv osv, og det vil jeg fortsatt! Men ikke nå. IKKE NÅ, sier jeg! Jeg vil fullføre her med et brak (eller kanskje et lite kaputt?) og fokusere på det, og det føles overilt og overveldende om jeg i tillegg skal tenke på fremtiden når jeg ikke vet hvor jeg vil være, hva jeg vil drive med eller hvordan jeg vil gjøre det. Det føles riktig.

Meg i superundertøy i leiligheten i New York våren 2014. Oh yes.

Nå har jeg altså et par måneder igjen her, og jeg tror de kan bli veldig spennende på mange måter. Noe kommer til å skje som ikke vil skrive om. J og jeg skal endelig begynne å møblere leiligheten. Jeg har bestilt BILLIGE, organiske og lokalproduserte grønnsaker som skal komme på døra hver uke i håp om å gjøre matbudsjettet mitt bittelittegranne mindre! Jeg svømmer, og sykler fortsatt, selv om det er is på veien. Føler meg veldig badass. Jeg studerer kristendom på skolen, og naturfag, sammen med kunst såklart.

Og så får vi se hva som kommer etter det. Det ordner seg nok.

Alle bilder er private.